Nyumba Ali

Skrevet 04. februar 2014

Dagens gjeng: Melody (Frankrike), Michelle (Norge), Frøydis (Norge), Tamari (Tanzania), Kine, Elin, Lene og mæ. 

I dag va vi på ei skole i Iringa som e for funksjonshemmede barn. Her e det to italienera som har starta opp for 6 år sia, så det starta i 2008. Det e ett ektepar som e oppe i åran, og di har adoptert ei jente her, å ho e psykisk og mentalt syk. Det skjedde ei ulykke når ho va mindre, men di visste ikke ka som skjedde. Historien sir i allefall at den her jenta lå i koma hjemme hos bestemora si, og ho fikk ikke nå hjelp, ikke nå trening, så ho blei permanent hjerneskada. Di hadde også ei anna jente der som va utviklingshemma, men ho va flink på skola osv. Ho har tidligere bodd på gata og tigd, og fikk som regel hjelp pga smilet sitt. Detta måtte ho gjøre for å hjelpe familien. Nu e ho foreldreløs og det italienske parret vil adoptere ho å. Det får di ikke, for slekta som e igjen vil ikke adoptere ho vekk, og italieneran vil ikke sende ho tilbake til familien på grunn av dårlige forhold der. 

Fra venstre bak: Det italienske paret, ei anna italiensk dama, Lene, mæ, Elin, Melody.
Fra venstre foran: Di to jenten som det italienske paret tok vare på, Michelle, Frøydis og Kine.

 Tamari posere med jenten.

I dag va det unga fra alder av 1 til 15 år. Det va ei blanding av fysiske og psykiske funksjonshemninge her. Det va en gutt, som så ut som han hadde CP som kunne bruke datamaskin ved hjelp av føttern sine. Han hadde fått spesialutstyr fra Italia. Det va ei lita jente der på 5 som så ut som ho va 1 år. Ho sov bare og når ho våkna så gråt ho bare. Hadde mye smerta. Di fleste elevan på den her skola kan ikke gå, så alt vi i lav høyde sånn at di kunne se. Di brukte piktogram og dagtavle sånn at alle kunne få se ka som skulle skje og ka som har skjedd. Di hadde også ei ukestavle der di tok med kem som hadde vært der, kordan vær, kordan aktivitet osv. 

 Bergenseren Michelle og nordlæningen

 Ungan som va på treningsenteret.

 Elin posere med guttan. Super blide gutta som sjarmerte oss i senk.

Før vi skulle dra der i fra fikk vi ei vassen cola, som vi følte vi måtte drikke opp før vi dro. Det va vel ikke den beste glasscolaen æ har smakt.

Etter det va vi på restaurant å spiste lunsj. Vi spanderte på Tamari, og ho blei som vanlig veldig glad. Etter det va det maasai-markedet...AGAIN...der vi fant enda mer denna gangen. Det begynte å pøsregne når vi va der, og etter 5-7 minutt så rant det elve forbi oss.