Center for handicaped og bryllupsseremoni

Skrevet 9. Januar 2014

I dag fikk vi prøve oss på litt internett her på senteret. Vi fikk bare to som fungerte, så mens de andre jenten fikk snakka på face la æ mæ å sov. Va dautrøtt selv om æ hadde sove hele natta. Vi e sykt utmatta her, å vi håpe at de andre skjønne det. E kjedelig hvis de trur at vi e nån tafatte folk som ikke gidd å gjøre nå. Men vi blir veldig fort sliten her av ingenting.

I dag har vi vært på ett senter for funksjonshemmede og psykiskutviklingshemmede. På det her sentre va det 80 unga og voksne som bodde. Når vi kom inn på området, som va gjerda inn, blei vi møtt med rundt 20 unga som ønska oss velkommen med sang. Det va koselig. Når vi kom nærmere så vi at her va det ei god blanding av alt mulig. De hadde til og med friske foreldreløse som bodde der. Tenk kordan det påvirke de friske ungan. Det va nå av det første som slo mæ når æ fikk vite det. Det va unga som satt i rullestol, det va unga som kravla rundt, unga som va 7 og 13 som så ut som de va 3 år. Di va veldig glad for å se oss og vi hadde 5 unga hver som hang på oss helt til vi dro. Det blei veldig mye for oss, og vi va sjokkert over kordan di hadde det og kordan di bodde.

Det va to avdelinge på senteret. Ei for handikapa unga og ei for mentalt syke unga. På di forskjellige avdelingen va de delt inn i to rom etter alder. På hvert rom stod det flere senger atmed hverandre og hver seng hadde ett nattbord der de hadde sko inni.

Etter vi hadde vært på senteret dro vi videre ned til sykehuset. Her jobba det en lege, tre sykepleiera og en anna fyr som æ ikke huske ka gjor. Hvis du hadde gått inn der å sett uten å høre ka det va slags hus, så hadde du nok ikke skjønt at det va et sykehus. Når vi va der, så kom det to kara og ei dame mellom dem på en motorsykkel. Ho va gammel og syk og skulle til legen. Ho klarte såvidt å gå, så det så ikke så bra ut.

Når vi va ferdig her dro vi hjem, og på veien til og fra barnehjemmet satt vi på bake i lastekassa på bilen. Men på vei hjem så satt æ mæ inn i bilen, for det va ikke så behagelig å sitte i lastekassa på de hompeveian de har her.

Det har også vært “send off” her i dag. Det e en seremoni de har har nede før nån gifte sæ. Da e det familien til bruden som arrangere, også skal di på en måte si hade til datra si, for at ho skal giftes inn i en ny familie. Det e vanlig å ha det på torsdagan, så skal de ha bryllup på lørdagen. Hadde vært artig å få det med sæ, men vi e som vanlig opptatt. De har spilt kjempehøy musikk i hele dag, å vi kjente vi blei ganske lei til slutt. Når vi skulle gå ut i fellesareale for å spise middag blei æ dratt med inn i festen og fikk en kurv. Æ skjønte ikke helt ka æ skulle gjøre, men alle jenten hadde hver sin ting åsså dansa vi oss frem til bruden også va vi ho gaven. Når æ hadde gjort det prøvde æ å komme mæ ut, så fikk æ plutselig bare en ny ting i hendern, så æ måtte hiv mæ med i rekka igjen. Når æ snudde mæ, så æ Elin bak mæ. Så ikke ut som ho heller skjønte så mye, men det va gøy likevel! Ei av jenten som bor på senteret håpa at ho også kunne ha ett sånt bryllup.

I mårra skal vi inn til Iringa igjen, så vi satse på at vi får fiksa internet da!

Nu skal vi legge oss og prøve å komme på internett i mårra!