Skrevet 10. januar 2014
I dag har vi hatt studiedag, så vi gadd jo ikke å stå opp
til frokosten. Det va jo for at vi hadde fått beskjed om at vi hadde fri i dag.
Så kommer plutselig Tamari inn kl ni å vekte oss å sa vi hadde forsove oss. Vi
hadde jo ikke tenkt å stå opp, men vi hadde jo helt glemt av å si at di ikke
trengte å lage mat til oss. Så vi stod nu opp, så gikk æ bort til kjøkkenet å
beklaga for at vi ikke hadde møtt opp. I samme slengen ga æ beskjed om at vi
ikke skulle ha lunsj heller kl 1, men det hadde di jo ikke fått med sæ, for
Berit sa de hadde laga alt for mye mat til di to som va igjen. Nu vet vi
iallefall at vi skal gi beskjed når vi ikke skal ha mat.
Vi har vært inne i Iringa igjen, men denna gangen aleina.
Typisk da at magen min skal leve sitt eget liv. Trur æ har skreve tidligere at
det kan ta mellom en til tre tima med bussen, avhengig av ka som skjer på veien
og med bussen. Når vi gjor oss klar va æ bare nødt til å spring inn igjen, for
her nøtta det ikke å holde tilbake. Æ va en smule stressa før det her på
bussen, men bestemte mæ for å dra. Siden vi ikke hadde spist frokost måtte æ
bare hiv i mæ nå pringles og masse vann. Så æ tok det her med på turen om det
skulle bli krise.
Vi va klar og gikk ned til veien for å vente på bussen. Å vi
venta. Å vi venta. Hærregud så vi venta. Sola steika så æ hold på å koke over.
Va flere som stoppa å ville snakke med oss...på swahili, så vi prøvde nu så
godt vi kunne. Jada, vi venta mer, i hvertfall en time. Til slutt ropte magen
på mæ igjen. Æ måtte spring til nærmeste do, å det va akkorat at æ rakk det.
Selvfølgelig kom jo bussen når æ va på do. Så Elin og Kine fikk han til å vente
på mæ, for vi gadd ikke å risikere å vente en time til, på neste buss. Æ kom mæ
ut av dassen og sprang opp til bussen før vi endelig va på veien.
Inne i bussen va det jo selvfølgelig 17 menneska for mye. Så
vi stod trøkt i døra et godt stykke, og vi hadde nesten ikke plass til beinan.
Ho Kinehadde ei dama som stod å lente sæ på ho, så ho va jo ikke såå fornøyd.
Etterhvert som folk gikk av va det en liten gutt som laga plass til mæ, så
endte det med at han satt på fange mitt, for med den breie ræva mi fikk æ jo
bare plass til en fjerdedel av halve rompa mi på sete! *haha* Anyway, det endte
med at vi jenten fikk sitte setterhvert, men vi blei spredt rundt i bussen. På
ett tidspunkt så æ ingen av di for at det va så mange menneska på den bussen.
Helt sykt. I tillegg kom det en stor dame inn på bussen som trøkte armhula si i
ansikte på mæ, å æ kan ikke akkurat si at æ kosa mæ. Det stinka!
Når vi kom hjem så va det rett til middag. Det bestod av to
små tørre skive med nutella, så e ganske sulten nu. Og enda en ting: VI HAR
DUSJA i DAG. Ei uke sia sist, å dæven det va deilig!! Nu har æ fletta håre på
alle, å vi e klar for natta igjen. I mårra skal vi på ett nytt barnehjem, så da
blir det ny busstur.
Håpe alle har hatt en fin kveld!
Klem fra Afrika!
Åh, armhule-buss, been there...:P God bedring me magan, håpe du bli fresk fort!
SvarSlett(æ e Nina i andreklassen, btw ;) )