torsdag 5. juni 2014

Reisen hjem - siste del av den store reisen til Afrika

Hei igjen!

Har vært lite skriving her i det siste, og det e på grunn av flere ting. Den ene grunnen e at maskin min har vært inne på reperasjon, og det har tatt litt lengre tid enn forventa. Det andre e at æ har vært opptatt med å skrive bacheloroppgaven min og forberede mæ til muntlig. Æ har rett og slett ikke hatt tid til å tenke på bloggen engang. 

Siste del av vårres store reise fikk æ også tatt litt bilda av, og her kommer di:


Første stopp; båthavna. Siden vi hadde VIP-billetta, så fikk vi komme inn i DÉT venteromme. Va godt å få litt siste luksus før vi skulle tilbake til hverdagen i nord. 

Vi følte oss som dronninge der vi satt på båten. Vi fikk gå inn først, finne di beste plassan å sitte, sånn at vi slapp å stå å vente i kø. Utfor va det masse liv. 

Her e båten vi tok. Utrulig behagelig tur. 

På flyplassen i Dar es Salaam åpne dem ikke check-in før nån tima før flye går. Derfor måtte vi sitte ute å vente. Vi fant oss nu ei trapp, men va ikke akkurat behagelig å sitte her i flere tima. 

Etter en lang dag med reise kom vi endelig til gaten vårres. Jenten va liten, så di slokna rundt omkring på de benkan som va ledig.

Elin fornøyd på flye fra Tyrkia til Norge. 

Ett slitent reisetryne, men æ va rimelig fornøyd sjøl, for endelig skulle vi komme hjem. Men det va rart. Æ satt å tenkte på det på siste flye. Å komme hjem til Norge. Ja det høres sikkert skikkelig "bløtt" ut, men æ blei faktisk rørt. Vi hadde jo forberedt oss så lenge for å dra til Tanzania, men det va ingen som sa til oss at vi burde forberede oss til å komme hjem. Og tåran kom raskt når æ tok opp tlf og kunne ringe ho mamma med det norske nummeret mitt. 

Endelig hadde vi landa på norsk jord. Som sagt....det va rart. Å en ting som æ la veldig merke til; vi kjørte jo på feil side av veien. I tre mnd har vi kjørt på motsatt side, og det satt i. Grua mæ veldig til å sette mæ i bilen å kjøre sjøl. 


Vi har vært med på en fantastisk reise som æ anbefale alle som har mulighet til å gjøre. Vi har lært så mye, og æ angre ikke.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar