Dar es Salaam

God morgen godtfolk!

Nu e det nok med den "formelle" skrivinga på bokmål, så nu kommer nordnorsken frem!

Æ, Elin og Kine har endelig fått nån tima søvn etter vi kom på hotellet i tidlig i morges. Har fått ett kjempefint rom med utsikt utover i byen. Selvfølgelig har vi jo fått ett av romman som e rett mot en moske, så her blir vi vekt av morgenbønn og full pakke.

 Utruli å se kordan di bygge blokken her, ser jo ut som de bruke fyrstikk som støtte. 

 Her e utsikta rett ut fra verandaen på hotellet. Skal bli arti å få utforske det litt mer!

Når vi landa i natt va det 28 grader, så det blei litt i meste laget å ha en tjukk hettejakke på og lang bukse. Etter vi kom inn på flyplassen måtte vi skrive på noen papirer, sånn at vi fikk visum, og bare denna prosessen tok tid. Vi har jo fått høre om "african-time", at alt tar tid, ingen stress osv, men når du står å vente i to tima på nåkka så simpelt, etter en evig lang flytur, så ekke african-time nå særlig. Når vi stod der å va usikker, så kom nån sykepleierstudenta bort å sa at vi måtte gi beskjed om at vi va her på ferie, for det va billigst. Vi blei straks litt usikker, for vi hadde fått beskjed om å fikse det dyreste visumet for å være på den sikre sida. Prisforskjellen va altså 50 dollar mot 550 dollar. Vi prøvde oss likevel; så vi ga passet og papiran fra oss og en 50 dollar-lapp. Men vi blei litt usikker etterhvert, så ho Elin gikk bort å spurte om vi hadde gjort riktig, å det hadde vi heldigvis. Kjedelig å ikke få komme inn i landet for at vi har kødda med visumet. Mitt lille stress-moment kom når de ikke tok kort og det ikke fantes minibank nån plass.

Kine va smart nok til å sette sæ ned når vi venta på det visumet. Rimelig sliten kan æ tenke mæ!

Vi fikk kontakt med han Valencio og møtte han når vi va ferdig med alt av papir-kontroll. Han va kjempehyggelig. Denna mannen e en eldre og troende mann har vi fått beskjed om, så da e det vel bare å oppføre sæ lamme han. Når vi kjørte til hotellet fra flyplassen, en relativt kort tur, sa han at vi måtte ikke gå ut på kveldan eller natta aleina. Siden vi va "mzungu", som betyr hvit, ville folk komme bort å være veldig hyggelig for deretter å rane oss. Vi føle oss ikke helt trygg på å være ute på dagen heller aleina, så vi skal nu ringe han Valencio etterhvert. 

Æ våkna i dag av alt livet som e ute i gaten, og når æ gikk ut, fikk æ se et syn æ aldri kommer til å glemme. Det e hus som ser ut som de e falleferdig, bakgårda med blekktak som ikke e i samme lengde, det e grusveia her og der, bussa som e pynta med blinkelys fra topp til tå, fløyting fra bilan, folk av alle salg i gatene og en moské som dele dagens formiddagsbønn. 

Her e to spente jente på verandaen.

Nu har ho Elin endelig våkna, så skal vi se om vi får nå liv i ho Kine. Vi må vel ta oss en tur ut, sånn at vi blir kjent her i område. 

 Her e hotellrommet vårres. Trives.

Følg med videre, for her kommer det mange flere oppdateringe og masse bilda! 

Afrikahilsen fra Tone og Elin.

IOP - Ilula Orphan Program

Tenkte at jeg kanskje skulle fortelle hva det er jeg egentlig skal gjøre i Tanzania.

Den foreløpige planen vår er å reise fra Gardermoen til Dar es Salaam 2. Januar. Det er en reise på 13-14 timer. Det jeg har skjønt nå som tiden har gått er at det blir ikke samme som en charterferie, for i passkontrollen blir det sjekket både pass, visum og hvilke vaksiner som er tatt; spesielt om vi har tatt vaksine mot gulfeber. Fikk beskjed i dag om at vi faktisk kunne bli tvangsvaksinert om vi ikke hadde med oss bevis på at den allerede er tatt!! Dramatiske greier det der..

Uansett...Videre skal vi bo på hotell i Dar es Salaam fra natt til fredag og frem til mandagen. Vi har vært så heldig å fått tildelt en privatsjåfør som skal bringe oss rundt om kring. Dette er altså Valencio, og han er (i følge de som har møtt han) en veldig trivelig kar. I tillegg til å kjøre oss frem og tilbake i Dar, skal han kjøre oss med minibuss opp til Ilula, der vi skal ha vår praksis. Dette er en biltur på 8-9 timer, der vi blant annet skal kjøre gjennom en nasjonalpark der sjiraffene og elefanete vandrer fritt. *Gledes*

Selve praksisen vår er som sagt i en liten landsby (om jeg kan kalle det), i provinsen Iringa. Der skal vi bo på et barnehjem for jenter opp til 18 år. Dette barnehjemmet er drevet av en norsk dame som heter Berit Skaare. (Fordel for oss at vi har noen å snakke norsk med.) Her kommer vi til å kunne være med på mye forskjellig, blant annet HIV-testing, institusjoner med funksjonshemmede, fosterhjem/fosterfamilier, skole, barnehage m.m. Jeg er ikke helt sikker på hva akkurat vi skal eller kommer til å gjøre, men om du følger med, så får du det kanskje med deg.*Blink*

Vi snakket med ei jente, Camilla, som hadde samme praksisen tidligere i år, og hun fortalte oss at det er veldig primitiv standard der. Det finnes ikke vannklosett der, men et hull i gulvet og det er ris og tomatsaus til middag. Jeg er spent! Når det kommer til klesvask, så er det på ''gamlemåten'', altså i ei bøtte med et vaskebrett og ikke-rent vann. Camilla fortalte oss at de hvite t-sjortene hennes var mer gul enn hvit etter de var vasket. Akkurat nå er det greit å tenke hvordan det kommer til å bli, men jeg er spent på å se hvordan jeg kommer til å reagere på at dette her (!!).

Camilla og medstudentene hennes laget en facebookside som heter Ilula, Tanzania. En opplevelse for livet (klikk på teksten) der de la ut bilder fra turen sin. Her er et av bildene de la ut.

Jeg skal skrive sammen med ei venninne i klassen, Elin, og vi har allerede tenkt litt på hva vi skal skrive om på bacheoroppgaven vår. OG det er ingen enkel oppgave. Grunnen til det er rett og slett at vi aner jo ikke hva vi kommer til å møte eller hva som kommer til å engasjere oss. Foreløpig har vi lyst å se litt på om det er tabu å få et barn med psykisk utviklingshemming. Så vi får se hva det ender opp med!

Bilde av meg og Elin på tur i Drangedal.

Når det gjelder nåtid i Porsgrunn, så kan jeg oppdatere om at der faktisk er litt storm her og.. brr...

Ha en fin kveld ppl.

- Tone Marie