Siste dag i hovedstaden

God kveld, god kveld! Mambo?

Akkurat nu ligg æ, Elin og Kine å høre på bønnerop på volum 300. De rope som bare det; "ALLLLLLLAAAAAH bla bla bla bla bla bla". Heldigvis vare det ikke så lenge.

I dag tok Valencio oss med til slummen, og til vårres store overraskelse så hadde han familie inni der. Han spurte oss om det va greit om vi stoppa her i nån minutt, så han fikk hilse på ho. Vi syns detta va veldig spennanes, å siden vi føle oss veldig trygg på han, så spurte vi om vi fikk være med å hilse på. Der har du så nært afrika du kan komme! I hele område va det fullt av murhus helt inni hverandre, va bare noen centimeter mellom der de kunne gro nån planta osv. Inne hadde ho her dama vi besøkte, Antilda, ei stue og kjøkken. Når vi gikk ut av stua kom vi til en lang gang, kom vi ut en anna plass, og her satt det tre jente som va rundt 20 år å laga mat i nån små kjela oppå en primus. Vet ikke ka di laga, men det lukta god norsk grøt av det. Di satt også med en liten baby på fanget, Emanuel, som va 11 mnd gammel. Det va barnebarnet til Antilda. Han blei kjemperedd når han så oss, for han hadde vel aldri sett kritthvite menneska før.

Her e lille Emanuel, etterhvert når han turte å komme litt nærmere. Se så søt da! 

Antilda blei så glad for å få besøk av oss, så ho serverte brus til oss, spurte om alt mulig for å bli kjent. Smile hennes va fra øre til øre, og vi så at detta gjor virkelig dagen hennes perfekt. Har aldri møtt nån som har vært så gjestfri som ho. Det endte med at ho sprang avgårde, og Valencio fortalte oss at ho ville gi oss en gave. Når ho kom tilbake fikk vi hvert vårres tøystykke, men vi skjønte ikke helt ka det her va. Ho ville gjerne vise oss kordan vi gjor det her, så ho kledde det på oss. Ho tok det rett og slett bare rundt livet på oss å knøyt på sida. Et skjørt va det, og det hadde ett spesielt navn som æ ikke huske akkurat nu. Detta va utruli arti, også kom det flere naboa forbi å hilste på. 

Fra venstre: Ei nabodame, Elin, mæ, Antilda og Kine. Her har vi på oss di skjørtan vi fikk av ho.

Her e Valencio og Antilda. Di sa di va søsken, men det va for at di kom fra samme stamme i vest-Tanzania og de hadde samme høvding. Di va tydeligvis ikke biologiske søsken, men di kalte sæ nu for det. Utruli flott folk! Siden det va søndag i dag så hadde di pynta sæ og vært i kirka.

Vi va også å kjørte en tur i dag for å se kor presidenten og visepresidenten av Tanzania har kontor. Her fikk æ streng beskjed om å ikke ta bilde, for det likte de ikke. Men va ett sykt stort område som va inngjerda midt i byen. 

Sist på dagen dro vi innom et marked i byen der de solgte alt mulig. Her e nå bilda:

Krydder av alle slag

 Mer krydder av alle slag

Plommer

Vannmelona

 Her e fins av nå slag.

Her kommer nå bilda æ tok når vi kjørte langs stranda:

Nu skal æ skype litt med familien hjemme i nord, så e det kveld. Vi skal opp tidlig, kl 0600 (0400 norsk tid) for å starte kjøreturen opp til Ilula, der vi skal være di neste to mnd. Så vi har kjøpt inn nå småting som kjekt, drikke og snaks så vi ikke sulte helt ihjel på veien. Turen tar rundt 6-7 tima, men med african-time tar det vel 10 tima. Vi skal kjøre gjennom en nasjonalpark der vi kommer til å se giraffa og elefanta. Æ GLEDE MÆ! E nye opplevelsa hver dag, og det ene toppe det andre! E faktisk helt vilt det her.

Dåkker får ha en fortsatt fin kveld, så får dåkker lese fra mæ etterhvert. Æ kommer nok ikke til å ha så bra nett oppe i Ilula, så blir nok ikke blogging hver dag fra nu av. Skal skrive ned for hver dag ka vi har gjort, så skal æ oppdatere når æ har nett til det.

Her e vi inne i stua hos Antilda. Va fargerikt og flott. Og på veggan hang det masse bilda av Jesus og jomfru Maria.

Vi ses, god natt fra Dar es Salaam.

Shopping, shopping, shopping

I går brukte vi dagen på shoppingsenter og på marked. E utruli arti å se kordan butikka di har her og ka di selg. Mye Boutique'a her, der de bare har en av hver vare, altså her gjelde det å raske til sæ det man syns e finest og satse på at det e riktig størrelse før nån andre tar det. I dag har æ kjøpt mæ to nye bukse og ett skjørt som æ kan bruke her nede. Vi har jo skjønt forlengst at de buksen vi har e alt for varm, så vi måtte kjøpe oss noen flere som va i tynnere stoff. For ikke å glemme å skrive om minibanken. Her kom det opp nån valg vi hadde i forhold til kor mye vi skulle ta ut, så vi endre opp med å ta ut 200.000 TZS. Det e altså 769,45 NOK.

I dag oppdaga æ at det e en jobb for alle. Her står det personell på bensisntasjonan som fylle bensin for dæ, også gir du bare kontanta tilbake til dem. Det va jo ganske hyggelig det.

Her gjør de jobben for deg!

Her er e ett bilde æ tok når vi var på tur til kjøpesenteret. Folk lage og selg ting på hvert ett hjørne. I midten på bildet trur æ di sitt å vente på neste buss.

Også på kjøpesentran e folk ansatt til ka som helst. Når man går inn i finere butikka, så må man gi fra sæ di posan man har, også får man ett nummerskilt tilbake. Dette e jo selvfølgelig for å unngå stjeling osv. Æ skjønte ikke helt det der først, men etter vi blei ''hanka inn'', altså ropt på og fratatt posan vårres, så skjønte vi at han både passa på det vi hadde kjøpt samtidig som han va sikker på at vi ikke kunne bruke di til å stjele. I tillegg så måtte vi levere fra oss den nye posen med det vi hadde kjøpt, sånn at han fikk kontrolert kvitteringa og stempla at det her va riktig.

På toalette på senteret kan man vel si at vi fikk oss ett lite sjokk. Æ hadde forberedt mæ på at det fantes do her nede som bare va ett hull i bakken, men æ trudde ikke det va før vi kom opp til Ilula. Så her har du det:

Kunne du tenkt dæ å fått ett sånt her flott do hjemme? *blink*

For å si det sånn, her gjelde det å sette sæ på huk å sikte...å da vil æ bare tilføye at det va ikke bare bare! Man har jo "vært på do" når man har vært på skogstur, men da treng man jo ikke å passe på kor alt ende opp... Nu har vi i allefall fått prøvd det, og gjør oss klar for enda verre do jo lengre ut på landet vi kommer. *haha*

Etter den "hyggelige" do-seansen, gikk vi videre for å finne nå mat. Heldigvis fant vi nåkka som ligna på MacDonalds, så vi gikk inn her å bestilte oss burgera. Egentlig virka det som kjøttet va seigt hvalkjøtt i strimle, men det smakte det nu greit.

Elin som vente på maten sin. Fish and Chips. Det va overraskanes godt i følge ho.

Etter vi hadde vært på shoppingsentre fikk vi han Valencio til å kjøre oss til et market som ikke va så langt unna. Jenten skulle finne gava til familie og venna, og slippersa di kunne bruke her nede. Æ gadd rett og slett ikke det der...va helt ærlig drittlei av shopping og vandring. Så æ satt mæ ned utfor bodan å prata med folk. Fikk lært mæ litt "street language". Det va super gøy, å egentlig så passe Tanzania bedre for mæ enn Norge på det område, for alle prate med alle her nede!

 Satt mæ ned å snakka med to nydelige søstre som va 17 og 13 år. Di va døtre i den familien som hadde denna boden. Så vi prata litt om de gikk på skole osv, så va di veldig spent på ka æ gjorde her nede. Så æ fortalte de at æ skulle jobbe på et barnehjem i en landsby utfor Iringa. Det her syns di va kjempebra, og smilte masse når vi snakka. Di va faktisk veldig god i engelsk, så æ blei en smule overraska av det. Og som æ sa; di va rett og slett nydelig.

Kine ser om ho finn nån fine slippera. Di som ho ser på der e laga av Masai-folket. 

Når vi kom til markedet va vi litt stressa for kordan vi skulle gjøre det her. Kunne vi se på ting uten å måtte kjøpe det? Måtte vi prute? Så han Valencio fortalte oss at de kommer til å starte med høye prisa siden vi e Mzungo (hvit), så vi måtte starte med en lav mot-pris, sånn at vi kunne forhandle oss til midten. Når vi først kom igang med det her så va jo det egentlig ganske artig. Elin va rå på den prutinga, så ho fikk det som ho ville. Kine fikk også pruta ned prisan etter mye diskusjon. Men æ trur vi alle følte litt på det, at vi ikke ville være frekk med di.

Bilde fra en av bodan på markedet. Va masse artige ting å se på, men kan vel ikke si at det va di her tingan som interesserte mest. Spennanes likevel.

På kvelden når vi var ferdig med shopperunden vårres tok vi med han Valencio ut for å spise. Han sa sjøl at han ikke va sulten, men når han ikke hadde spist sia kl 13 og frem til i 19-tida, så følte vi at vi måtte ta han med ut for å spise. Det va kjempehyggelig. Her prata vi om alt mellom himmel og jord og flirte godt ilag. Elin lurte på om han hadde hatt en jobb før han blei taxi-sjåfør, og da fortalte han oss at han hadde vært dyrebeskytter i nasjonalparka rundt omkring. Han viste oss også bilda på telefon sin av huset han bor i, familien sin, når datra blei konfirmert og av andre studenta som han har vært taxisjåfør for.

For å si det sånn, han pirka ikke i maten. Og han sa at han syns det va veldig fint på den restauranten, men at det kanskje va litt dyrt. Derfor tok vi regninga hannes når vi skulle dra. Det va han takknemlig for. Trur ikke han hadde regna med at han skulle få spandert en så god middag. 

Når vi fortalte Valencio at alle hjemme hadde snakka veldig fint om han, så trur æ han blei litt rørt, for han trudde ikke på mæ først. Han fortalte oss at det e vanskelig for han å vite om han gjøre en bra eller dårlig jobb, for det e ingen som sir nå til han. Vi syns han e flink, og vi e evig takknemlig for at Ingen Kjersti, veiledern vårres i Norge, anbefalte han for oss. Det har gjort hverdagen vårres så mye enklere og bedre her nede. 

To mette og fornøyde jenter etter en lang dag med nye kulturopplevelsa.

---------------------------------------------------------------------------------------------------

I dag e det søndag, og siden butikkan ikke har åpent, så skal vi på sightsing i slummen med Valencio. Vi glede oss masse, og æ e spent på å se kordan standard de har der. 

Ha en fin dag allesammen, så kan dåkker lese mer fra mæ i kveld!

Karibu.

Good mornin'

Hei hei alle!

Nu har vi stått opp og fått i oss frokost. Æ gleda mæ jo til å få hotellfrokost her, men blei en smule overraska når æ så kordan mat det va dem serverte. Det va jo ikke pålegg! Det endte opp med ei tørr grov brødskive med smør på, spansk omelett (som ikke va så veldig fristanes), en bolle-lignanes greie og egg. Egge tenkte æ va greit, for det smake jo likt uansett kor...trudde æ...men det gjor det ikke! Det va hvit-grå-blå plomme inni, og det eneste æ kan sammenligne smaken med e sandpapir. Heldigvis hadde di appelsinjuice, men den va heller ikke som hjemme. Den va så tjukk, at vi måtte nesten svelge det ned med vann etterpå. Men, æ klage ikke...bare forklare at det her va uvant. Æ blei nu mett, og om tre kvarter blir vi henta av Valencio, så æ e klar for nye eventyr i dag.

Planen i dag e at vi skal få se kordan det e i slummen her i Dar es Salaam. Æ e veldig spent på å se kordan folk leve der, og om det e store kontrasta i forhold til det vi så i går. For å hoppe fra den ene sia av skalaen til den andre, så tenkte vi at vi skulle få shoppa litt småting i dag. Slippersa og caps e et must, så det skal vi ut på leiting etter.

Det e fortsatt varmt her nede, kanskje rundt 30 grader. DEILIG. Å bare for å ha det sagt, nu har endelig æ å Elin skjønt kordan vifta i take funke! Det va ikke bare bare å forstå sæ på...

Ha en fin dag!

My day in paradise

Nu har vi fått vært på sightsing i Dar, som e hovedstaden i Tanzania. Va veldig artig å få se kordan det e her, å æ trur det første som slo oss alle va spørsmåle "Finnes det trafikkregla her?". Så vi spurte Valencio om det her, så flirte han bare til oss å sa "ja, selvfølgelig..." For å være ærlig, så trur æ ingenting på det *haha*. Det ene e at di kjøre på venstresida her nede, det andre e at det ekke alle som gidd det, så di kjøre overalt. I de trangeste gaten e det parkert taxi og andre bila OVERALT, likevel klare han Valencio å trenge sæ mellom å få oss frem. Æ e rett og slett imponert.

 Her e privatsjåførn vårres, Valencio! Superduper kar, som vet akkurat ka vi vil se å kor han skal ta oss med! Trur ikke vi kunne funne en bedre fyr enn det her. *Fornøyd*

Vi starta dagen med å finne en restaurant som vi kunne spise på, ettersom vi har levd på nån få baguetta sia i går morges. Det va godt med nå skikkelig middag. Æ trur aldri æ har sett en restaurant med så mange servitøra før, det va større bemanning der enn det e på en dagligvarebutikk i Norge...altså MANGE. Det som facinerte oss va at di gjor jo ingenting, di stod jo bare der å venta...alle her nede vente bare. Vi satt å så ut i gata når vi satt å spiste, og folk bare stod der å så rundt sæ. Ka di så på eller ka di venta på, det vet æ ikke. Alt går så sakte, det e så rolig, ingen stress what so ever. Så vi tok det her opp med han Valencio, så fikk vi bare "Hakuna Matata" tilbake. "No problem, no worries". Æ ELSKE DET.

 To sultne jente vente spent på kordan mat vi får servert.

Videre dro vi på kjøretur rundt om i byen her, der vi fikk se det rike strøket. E helt utruli å se på di fine husan med utskjæringe og borda i alle retninge. Vi fikk også sett stranda som e i byen, men der måtte vi ikke bade, for det va så skittent vann. Rett utfor bukta lå det 15-20 cargo-skip som venta i kø for å komme til kaia, så æ kan tenke mæ at di e med på å forurense vannet. Også kaste di søppel overalt. Det kunne vært nydelig fint her om de hadde vedlikeholdt husan og plukka opp litt søppel, men det e vel ikke nå dem gidd å bruke tia si på, di e jo opptatt med å se rundt sæ å vente på alt og ingenting.

 Fornøyd på stranda!

Nu har vi kommet tilbake på hotellet å det har blitt mørkt ute. Da e det inne tid på oss til sola kommer opp igjen i halv 7 tida i mårratidlig.

 En fornøyd nordlening sett sæ nu tilbake og takke for i dag. Utruli mange inntrykk som skal roe sæ nu.

Håpe dåkker har hatt en fin dag, for det har æ!

Dar es Salaam

God morgen godtfolk!

Nu e det nok med den "formelle" skrivinga på bokmål, så nu kommer nordnorsken frem!

Æ, Elin og Kine har endelig fått nån tima søvn etter vi kom på hotellet i tidlig i morges. Har fått ett kjempefint rom med utsikt utover i byen. Selvfølgelig har vi jo fått ett av romman som e rett mot en moske, så her blir vi vekt av morgenbønn og full pakke.

 Utruli å se kordan di bygge blokken her, ser jo ut som de bruke fyrstikk som støtte. 

 Her e utsikta rett ut fra verandaen på hotellet. Skal bli arti å få utforske det litt mer!

Når vi landa i natt va det 28 grader, så det blei litt i meste laget å ha en tjukk hettejakke på og lang bukse. Etter vi kom inn på flyplassen måtte vi skrive på noen papirer, sånn at vi fikk visum, og bare denna prosessen tok tid. Vi har jo fått høre om "african-time", at alt tar tid, ingen stress osv, men når du står å vente i to tima på nåkka så simpelt, etter en evig lang flytur, så ekke african-time nå særlig. Når vi stod der å va usikker, så kom nån sykepleierstudenta bort å sa at vi måtte gi beskjed om at vi va her på ferie, for det va billigst. Vi blei straks litt usikker, for vi hadde fått beskjed om å fikse det dyreste visumet for å være på den sikre sida. Prisforskjellen va altså 50 dollar mot 550 dollar. Vi prøvde oss likevel; så vi ga passet og papiran fra oss og en 50 dollar-lapp. Men vi blei litt usikker etterhvert, så ho Elin gikk bort å spurte om vi hadde gjort riktig, å det hadde vi heldigvis. Kjedelig å ikke få komme inn i landet for at vi har kødda med visumet. Mitt lille stress-moment kom når de ikke tok kort og det ikke fantes minibank nån plass.

Kine va smart nok til å sette sæ ned når vi venta på det visumet. Rimelig sliten kan æ tenke mæ!

Vi fikk kontakt med han Valencio og møtte han når vi va ferdig med alt av papir-kontroll. Han va kjempehyggelig. Denna mannen e en eldre og troende mann har vi fått beskjed om, så da e det vel bare å oppføre sæ lamme han. Når vi kjørte til hotellet fra flyplassen, en relativt kort tur, sa han at vi måtte ikke gå ut på kveldan eller natta aleina. Siden vi va "mzungu", som betyr hvit, ville folk komme bort å være veldig hyggelig for deretter å rane oss. Vi føle oss ikke helt trygg på å være ute på dagen heller aleina, så vi skal nu ringe han Valencio etterhvert. 

Æ våkna i dag av alt livet som e ute i gaten, og når æ gikk ut, fikk æ se et syn æ aldri kommer til å glemme. Det e hus som ser ut som de e falleferdig, bakgårda med blekktak som ikke e i samme lengde, det e grusveia her og der, bussa som e pynta med blinkelys fra topp til tå, fløyting fra bilan, folk av alle salg i gatene og en moské som dele dagens formiddagsbønn. 

Her e to spente jente på verandaen.

Nu har ho Elin endelig våkna, så skal vi se om vi får nå liv i ho Kine. Vi må vel ta oss en tur ut, sånn at vi blir kjent her i område. 

 Her e hotellrommet vårres. Trives.

Følg med videre, for her kommer det mange flere oppdateringe og masse bilda! 

Afrikahilsen fra Tone og Elin.

Innsjekking: Check

I natt ble det ikke mye soving på meg, og timene gikk veldig sakte! Til slutt kom Elin, og jeg kjente stresset raset over meg. "HAR JEG FÅTT ALT MED NÅ?????" *Stress* Før innsjekkinga holdt jeg på å stryke med av væsketap (neida, men var ikke langt fra sannheten), men jeg var jo ikke i noe spesiell form for aktivitet. Kanskje det har noe med at jeg har sovet 5 timer i løpet av di siste 48 timene?

Uansett..
Nå sitter jeg, Elin og Kine på kafé Gardermoen og vi har sjekket inn og vekslet penger slik at vi har fått oss US Dollar. Føles som at jeg har monopolpenger med meg...akkurat som at jeg bare skal kødde med de der nede. Men det er kjekt å være på den sikre siden, siden vi skal kjøpe visum på flyplassen i Dar. Vi har også vært på tax-free for å hamstre snus...Sier jeg som skulle slutte.

Jeg har møtt utrolig mange kjentfolk her, og det er nesten som at de andre tror jeg bare stopper å snakker med hvem som helst. Men det er koselig da, spesielt når det er folk du ikke har sett på lenge.

 Her har vi Tanzania-jentene og Mauritius-jentene. 

F.V: Elin, Kine, Signe, meg og Julie. 

Nå er alt av papirer på plass. Passet er klart, billettene er klare, pengene er klare og vakinasjonskortet er klart. Nå er det bare å vente på at flyet skal komme å hente oss. Satser på at jeg sovner...for nå er det lenge siden sist jeg har lukket øynene og sovet flere timer sammenhengende.

Bare å følge med videre, så skal jeg oppdatere på reisen. Til og med kommer kanskje Elin inn med et gjesteinnlegg. Dette blir morro!

Tanzania here I come

Okei, nå er det 4 timer igjen til vi vender nesa opp mot Gardermoen flyplass 05.30. Vi reiser fra Gardermoen og videre til Istanbul i Tyrkia. Der skal vi vente i to timer før vi reiser videre til Dar es Salaam. Når vi kommer til Dar kommer Valencio og henter oss for å kjøre oss til hotellet vårt. Har allerede kommet i kontakt med han, sånn at han er klar på at planene er uendret. Så nå venter en 15 timers reise, og jeg klarer ikke vente!

Hentet fra google.

Her er et bilde jeg fant på google av Dar es Salaam.


Blir nok ikke noe søvn på meg denne natta, med tanke på alle sommerfuglene i magen. Jeg kjenner ikke lengre forskjellen på om jeg er sulten eller mett, for magen går i spinn uansett. Baggen er nå pakket, mobilen står på lading, musikk er lagt over på den fine rosa iPoden jeg har hatt siden konfirmasjonen og kameraet er tømt og ladet opp. Eneste som gjenstår nå er å pakke ned toalettsaker og gjøre siste rest i sekken klar.

 Når jeg løftet baggen kjente det ut som jeg hadde pakket 70 kg i den, men jeg har klart å holde meg under grena som er på 30 kg. Her er det bare 25.5 kg!!! Evig glad for at jeg har hjul på den, sånn at jeg slipper å slite meg totalt ut.

Når vi bestilte flybilletter, fant vi ut at vi skulle spare så mye penger som mulig, så vi valgte å ikke få matservering. Derfor har jeg nå stekt opp 8 baguetter som jeg har smurt på. Penger spart både på fly og flyplasser. Lurer på hvordan mat vi kommer til å få tak i der nede...tviler på at vi får hjemmelaga jordbærsyltetøy og ovnsbakt leverpostei på menyen.

Tanza... I'M READY! Glede mæ til så se ka som vente på oss der nede i varmen!

2014, VELKOMMEN

Godt nytt år til alle sammen!


Da var vi kommet i gang med 2014, og dette året kommer til å være fylt av mye morro. Det hele starter med at jeg, Elin, Kine og Lene reiser til Tanzania, og nå er det bare noen timer igjen!!!

Baggene er sånn halvveis pakket, men vi alle har full kontroll på hva som skal pakkes.

Videre til våren skal jeg og Elin skrive bachelor-oppgaven sammen, og deretter er det muntlig eksamen. Står jeg på dette, kan jeg offisielt si at jeg er utdannet som vernepleier! Tenk deg det du! Til sommeren, mot alle planer, skal jeg flytte hjem til flotte nord, og hjem til familien.

............

I går var det nyttårsaften, og jeg feiret det i Bamble hos Elin, sammen med 10 andre. Vi hadde det kjempegøy, med raketter, dans og leker. Men i dag er ''morroa'' over, for nå skal det pakkes, startes på malariamedisinen, magetabletter, vitaminer +++. Som sagt, det er bare noen timer igjen til vi reiser opp mot Gardermoen. *GLEDEEES*

............

Takk for ett flott 2013, og nå starter ett nytt år, med nye opplevelser og muligheter. Som ordtaket sier, "Livet består av øyeblikk. Nyt dem!"