Siste dag i hovedstaden

God kveld, god kveld! Mambo?

Akkurat nu ligg æ, Elin og Kine å høre på bønnerop på volum 300. De rope som bare det; "ALLLLLLLAAAAAH bla bla bla bla bla bla". Heldigvis vare det ikke så lenge.

I dag tok Valencio oss med til slummen, og til vårres store overraskelse så hadde han familie inni der. Han spurte oss om det va greit om vi stoppa her i nån minutt, så han fikk hilse på ho. Vi syns detta va veldig spennanes, å siden vi føle oss veldig trygg på han, så spurte vi om vi fikk være med å hilse på. Der har du så nært afrika du kan komme! I hele område va det fullt av murhus helt inni hverandre, va bare noen centimeter mellom der de kunne gro nån planta osv. Inne hadde ho her dama vi besøkte, Antilda, ei stue og kjøkken. Når vi gikk ut av stua kom vi til en lang gang, kom vi ut en anna plass, og her satt det tre jente som va rundt 20 år å laga mat i nån små kjela oppå en primus. Vet ikke ka di laga, men det lukta god norsk grøt av det. Di satt også med en liten baby på fanget, Emanuel, som va 11 mnd gammel. Det va barnebarnet til Antilda. Han blei kjemperedd når han så oss, for han hadde vel aldri sett kritthvite menneska før.

Her e lille Emanuel, etterhvert når han turte å komme litt nærmere. Se så søt da! 

Antilda blei så glad for å få besøk av oss, så ho serverte brus til oss, spurte om alt mulig for å bli kjent. Smile hennes va fra øre til øre, og vi så at detta gjor virkelig dagen hennes perfekt. Har aldri møtt nån som har vært så gjestfri som ho. Det endte med at ho sprang avgårde, og Valencio fortalte oss at ho ville gi oss en gave. Når ho kom tilbake fikk vi hvert vårres tøystykke, men vi skjønte ikke helt ka det her va. Ho ville gjerne vise oss kordan vi gjor det her, så ho kledde det på oss. Ho tok det rett og slett bare rundt livet på oss å knøyt på sida. Et skjørt va det, og det hadde ett spesielt navn som æ ikke huske akkurat nu. Detta va utruli arti, også kom det flere naboa forbi å hilste på. 

Fra venstre: Ei nabodame, Elin, mæ, Antilda og Kine. Her har vi på oss di skjørtan vi fikk av ho.

Her e Valencio og Antilda. Di sa di va søsken, men det va for at di kom fra samme stamme i vest-Tanzania og de hadde samme høvding. Di va tydeligvis ikke biologiske søsken, men di kalte sæ nu for det. Utruli flott folk! Siden det va søndag i dag så hadde di pynta sæ og vært i kirka.

Vi va også å kjørte en tur i dag for å se kor presidenten og visepresidenten av Tanzania har kontor. Her fikk æ streng beskjed om å ikke ta bilde, for det likte de ikke. Men va ett sykt stort område som va inngjerda midt i byen. 

Sist på dagen dro vi innom et marked i byen der de solgte alt mulig. Her e nå bilda:

Krydder av alle slag

 Mer krydder av alle slag

Plommer

Vannmelona

 Her e fins av nå slag.

Her kommer nå bilda æ tok når vi kjørte langs stranda:

Nu skal æ skype litt med familien hjemme i nord, så e det kveld. Vi skal opp tidlig, kl 0600 (0400 norsk tid) for å starte kjøreturen opp til Ilula, der vi skal være di neste to mnd. Så vi har kjøpt inn nå småting som kjekt, drikke og snaks så vi ikke sulte helt ihjel på veien. Turen tar rundt 6-7 tima, men med african-time tar det vel 10 tima. Vi skal kjøre gjennom en nasjonalpark der vi kommer til å se giraffa og elefanta. Æ GLEDE MÆ! E nye opplevelsa hver dag, og det ene toppe det andre! E faktisk helt vilt det her.

Dåkker får ha en fortsatt fin kveld, så får dåkker lese fra mæ etterhvert. Æ kommer nok ikke til å ha så bra nett oppe i Ilula, så blir nok ikke blogging hver dag fra nu av. Skal skrive ned for hver dag ka vi har gjort, så skal æ oppdatere når æ har nett til det.

Her e vi inne i stua hos Antilda. Va fargerikt og flott. Og på veggan hang det masse bilda av Jesus og jomfru Maria.

Vi ses, god natt fra Dar es Salaam.

Shopping, shopping, shopping

I går brukte vi dagen på shoppingsenter og på marked. E utruli arti å se kordan butikka di har her og ka di selg. Mye Boutique'a her, der de bare har en av hver vare, altså her gjelde det å raske til sæ det man syns e finest og satse på at det e riktig størrelse før nån andre tar det. I dag har æ kjøpt mæ to nye bukse og ett skjørt som æ kan bruke her nede. Vi har jo skjønt forlengst at de buksen vi har e alt for varm, så vi måtte kjøpe oss noen flere som va i tynnere stoff. For ikke å glemme å skrive om minibanken. Her kom det opp nån valg vi hadde i forhold til kor mye vi skulle ta ut, så vi endre opp med å ta ut 200.000 TZS. Det e altså 769,45 NOK.

I dag oppdaga æ at det e en jobb for alle. Her står det personell på bensisntasjonan som fylle bensin for dæ, også gir du bare kontanta tilbake til dem. Det va jo ganske hyggelig det.

Her gjør de jobben for deg!

Her er e ett bilde æ tok når vi var på tur til kjøpesenteret. Folk lage og selg ting på hvert ett hjørne. I midten på bildet trur æ di sitt å vente på neste buss.

Også på kjøpesentran e folk ansatt til ka som helst. Når man går inn i finere butikka, så må man gi fra sæ di posan man har, også får man ett nummerskilt tilbake. Dette e jo selvfølgelig for å unngå stjeling osv. Æ skjønte ikke helt det der først, men etter vi blei ''hanka inn'', altså ropt på og fratatt posan vårres, så skjønte vi at han både passa på det vi hadde kjøpt samtidig som han va sikker på at vi ikke kunne bruke di til å stjele. I tillegg så måtte vi levere fra oss den nye posen med det vi hadde kjøpt, sånn at han fikk kontrolert kvitteringa og stempla at det her va riktig.

På toalette på senteret kan man vel si at vi fikk oss ett lite sjokk. Æ hadde forberedt mæ på at det fantes do her nede som bare va ett hull i bakken, men æ trudde ikke det va før vi kom opp til Ilula. Så her har du det:

Kunne du tenkt dæ å fått ett sånt her flott do hjemme? *blink*

For å si det sånn, her gjelde det å sette sæ på huk å sikte...å da vil æ bare tilføye at det va ikke bare bare! Man har jo "vært på do" når man har vært på skogstur, men da treng man jo ikke å passe på kor alt ende opp... Nu har vi i allefall fått prøvd det, og gjør oss klar for enda verre do jo lengre ut på landet vi kommer. *haha*

Etter den "hyggelige" do-seansen, gikk vi videre for å finne nå mat. Heldigvis fant vi nåkka som ligna på MacDonalds, så vi gikk inn her å bestilte oss burgera. Egentlig virka det som kjøttet va seigt hvalkjøtt i strimle, men det smakte det nu greit.

Elin som vente på maten sin. Fish and Chips. Det va overraskanes godt i følge ho.

Etter vi hadde vært på shoppingsentre fikk vi han Valencio til å kjøre oss til et market som ikke va så langt unna. Jenten skulle finne gava til familie og venna, og slippersa di kunne bruke her nede. Æ gadd rett og slett ikke det der...va helt ærlig drittlei av shopping og vandring. Så æ satt mæ ned utfor bodan å prata med folk. Fikk lært mæ litt "street language". Det va super gøy, å egentlig så passe Tanzania bedre for mæ enn Norge på det område, for alle prate med alle her nede!

 Satt mæ ned å snakka med to nydelige søstre som va 17 og 13 år. Di va døtre i den familien som hadde denna boden. Så vi prata litt om de gikk på skole osv, så va di veldig spent på ka æ gjorde her nede. Så æ fortalte de at æ skulle jobbe på et barnehjem i en landsby utfor Iringa. Det her syns di va kjempebra, og smilte masse når vi snakka. Di va faktisk veldig god i engelsk, så æ blei en smule overraska av det. Og som æ sa; di va rett og slett nydelig.

Kine ser om ho finn nån fine slippera. Di som ho ser på der e laga av Masai-folket. 

Når vi kom til markedet va vi litt stressa for kordan vi skulle gjøre det her. Kunne vi se på ting uten å måtte kjøpe det? Måtte vi prute? Så han Valencio fortalte oss at de kommer til å starte med høye prisa siden vi e Mzungo (hvit), så vi måtte starte med en lav mot-pris, sånn at vi kunne forhandle oss til midten. Når vi først kom igang med det her så va jo det egentlig ganske artig. Elin va rå på den prutinga, så ho fikk det som ho ville. Kine fikk også pruta ned prisan etter mye diskusjon. Men æ trur vi alle følte litt på det, at vi ikke ville være frekk med di.

Bilde fra en av bodan på markedet. Va masse artige ting å se på, men kan vel ikke si at det va di her tingan som interesserte mest. Spennanes likevel.

På kvelden når vi var ferdig med shopperunden vårres tok vi med han Valencio ut for å spise. Han sa sjøl at han ikke va sulten, men når han ikke hadde spist sia kl 13 og frem til i 19-tida, så følte vi at vi måtte ta han med ut for å spise. Det va kjempehyggelig. Her prata vi om alt mellom himmel og jord og flirte godt ilag. Elin lurte på om han hadde hatt en jobb før han blei taxi-sjåfør, og da fortalte han oss at han hadde vært dyrebeskytter i nasjonalparka rundt omkring. Han viste oss også bilda på telefon sin av huset han bor i, familien sin, når datra blei konfirmert og av andre studenta som han har vært taxisjåfør for.

For å si det sånn, han pirka ikke i maten. Og han sa at han syns det va veldig fint på den restauranten, men at det kanskje va litt dyrt. Derfor tok vi regninga hannes når vi skulle dra. Det va han takknemlig for. Trur ikke han hadde regna med at han skulle få spandert en så god middag. 

Når vi fortalte Valencio at alle hjemme hadde snakka veldig fint om han, så trur æ han blei litt rørt, for han trudde ikke på mæ først. Han fortalte oss at det e vanskelig for han å vite om han gjøre en bra eller dårlig jobb, for det e ingen som sir nå til han. Vi syns han e flink, og vi e evig takknemlig for at Ingen Kjersti, veiledern vårres i Norge, anbefalte han for oss. Det har gjort hverdagen vårres så mye enklere og bedre her nede. 

To mette og fornøyde jenter etter en lang dag med nye kulturopplevelsa.

---------------------------------------------------------------------------------------------------

I dag e det søndag, og siden butikkan ikke har åpent, så skal vi på sightsing i slummen med Valencio. Vi glede oss masse, og æ e spent på å se kordan standard de har der. 

Ha en fin dag allesammen, så kan dåkker lese mer fra mæ i kveld!

Karibu.

Good mornin'

Hei hei alle!

Nu har vi stått opp og fått i oss frokost. Æ gleda mæ jo til å få hotellfrokost her, men blei en smule overraska når æ så kordan mat det va dem serverte. Det va jo ikke pålegg! Det endte opp med ei tørr grov brødskive med smør på, spansk omelett (som ikke va så veldig fristanes), en bolle-lignanes greie og egg. Egge tenkte æ va greit, for det smake jo likt uansett kor...trudde æ...men det gjor det ikke! Det va hvit-grå-blå plomme inni, og det eneste æ kan sammenligne smaken med e sandpapir. Heldigvis hadde di appelsinjuice, men den va heller ikke som hjemme. Den va så tjukk, at vi måtte nesten svelge det ned med vann etterpå. Men, æ klage ikke...bare forklare at det her va uvant. Æ blei nu mett, og om tre kvarter blir vi henta av Valencio, så æ e klar for nye eventyr i dag.

Planen i dag e at vi skal få se kordan det e i slummen her i Dar es Salaam. Æ e veldig spent på å se kordan folk leve der, og om det e store kontrasta i forhold til det vi så i går. For å hoppe fra den ene sia av skalaen til den andre, så tenkte vi at vi skulle få shoppa litt småting i dag. Slippersa og caps e et must, så det skal vi ut på leiting etter.

Det e fortsatt varmt her nede, kanskje rundt 30 grader. DEILIG. Å bare for å ha det sagt, nu har endelig æ å Elin skjønt kordan vifta i take funke! Det va ikke bare bare å forstå sæ på...

Ha en fin dag!