I dag oppdaga æ at det e en jobb for alle. Her står det personell på bensisntasjonan som fylle bensin for dæ, også gir du bare kontanta tilbake til dem. Det va jo ganske hyggelig det.
Her gjør de jobben for deg!
Her er e ett bilde æ tok når vi var på tur til kjøpesenteret. Folk lage og selg ting på hvert ett hjørne. I midten på bildet trur æ di sitt å vente på neste buss.
Også på kjøpesentran e folk ansatt til ka som helst. Når man går inn i finere butikka, så må man gi fra sæ di posan man har, også får man ett nummerskilt tilbake. Dette e jo selvfølgelig for å unngå stjeling osv. Æ skjønte ikke helt det der først, men etter vi blei ''hanka inn'', altså ropt på og fratatt posan vårres, så skjønte vi at han både passa på det vi hadde kjøpt samtidig som han va sikker på at vi ikke kunne bruke di til å stjele. I tillegg så måtte vi levere fra oss den nye posen med det vi hadde kjøpt, sånn at han fikk kontrolert kvitteringa og stempla at det her va riktig. På toalette på senteret kan man vel si at vi fikk oss ett lite sjokk. Æ hadde forberedt mæ på at det fantes do her nede som bare va ett hull i bakken, men æ trudde ikke det va før vi kom opp til Ilula. Så her har du det:
Kunne du tenkt dæ å fått ett sånt her flott do hjemme? *blink*
For å si det sånn, her gjelde det å sette sæ på huk å sikte...å da vil æ bare tilføye at det va ikke bare bare! Man har jo "vært på do" når man har vært på skogstur, men da treng man jo ikke å passe på kor alt ende opp... Nu har vi i allefall fått prøvd det, og gjør oss klar for enda verre do jo lengre ut på landet vi kommer. *haha*
Etter den "hyggelige" do-seansen, gikk vi videre for å finne nå mat. Heldigvis fant vi nåkka som ligna på MacDonalds, så vi gikk inn her å bestilte oss burgera. Egentlig virka det som kjøttet va seigt hvalkjøtt i strimle, men det smakte det nu greit.
Elin som vente på maten sin. Fish and Chips. Det va overraskanes godt i følge ho.
Etter vi hadde vært på shoppingsentre fikk vi han Valencio til å kjøre oss til et market som ikke va så langt unna. Jenten skulle finne gava til familie og venna, og slippersa di kunne bruke her nede. Æ gadd rett og slett ikke det der...va helt ærlig drittlei av shopping og vandring. Så æ satt mæ ned utfor bodan å prata med folk. Fikk lært mæ litt "street language". Det va super gøy, å egentlig så passe Tanzania bedre for mæ enn Norge på det område, for alle prate med alle her nede!
Satt mæ ned å snakka med to nydelige søstre som va 17 og 13 år. Di va døtre i den familien som hadde denna boden. Så vi prata litt om de gikk på skole osv, så va di veldig spent på ka æ gjorde her nede. Så æ fortalte de at æ skulle jobbe på et barnehjem i en landsby utfor Iringa. Det her syns di va kjempebra, og smilte masse når vi snakka. Di va faktisk veldig god i engelsk, så æ blei en smule overraska av det. Og som æ sa; di va rett og slett nydelig.
Kine ser om ho finn nån fine slippera. Di som ho ser på der e laga av Masai-folket.
Når vi kom til markedet va vi litt stressa for kordan vi skulle gjøre det her. Kunne vi se på ting uten å måtte kjøpe det? Måtte vi prute? Så han Valencio fortalte oss at de kommer til å starte med høye prisa siden vi e Mzungo (hvit), så vi måtte starte med en lav mot-pris, sånn at vi kunne forhandle oss til midten. Når vi først kom igang med det her så va jo det egentlig ganske artig. Elin va rå på den prutinga, så ho fikk det som ho ville. Kine fikk også pruta ned prisan etter mye diskusjon. Men æ trur vi alle følte litt på det, at vi ikke ville være frekk med di.
Bilde fra en av bodan på markedet. Va masse artige ting å se på, men kan vel ikke si at det va di her tingan som interesserte mest. Spennanes likevel.
På kvelden når vi var ferdig med shopperunden vårres tok vi med han Valencio ut for å spise. Han sa sjøl at han ikke va sulten, men når han ikke hadde spist sia kl 13 og frem til i 19-tida, så følte vi at vi måtte ta han med ut for å spise. Det va kjempehyggelig. Her prata vi om alt mellom himmel og jord og flirte godt ilag. Elin lurte på om han hadde hatt en jobb før han blei taxi-sjåfør, og da fortalte han oss at han hadde vært dyrebeskytter i nasjonalparka rundt omkring. Han viste oss også bilda på telefon sin av huset han bor i, familien sin, når datra blei konfirmert og av andre studenta som han har vært taxisjåfør for.
For å si det sånn, han pirka ikke i maten. Og han sa at han syns det va veldig fint på den restauranten, men at det kanskje va litt dyrt. Derfor tok vi regninga hannes når vi skulle dra. Det va han takknemlig for. Trur ikke han hadde regna med at han skulle få spandert en så god middag.
Når vi fortalte Valencio at alle hjemme hadde snakka veldig fint om han, så trur æ han blei litt rørt, for han trudde ikke på mæ først. Han fortalte oss at det e vanskelig for han å vite om han gjøre en bra eller dårlig jobb, for det e ingen som sir nå til han. Vi syns han e flink, og vi e evig takknemlig for at Ingen Kjersti, veiledern vårres i Norge, anbefalte han for oss. Det har gjort hverdagen vårres så mye enklere og bedre her nede.
To mette og fornøyde jenter etter en lang dag med nye kulturopplevelsa.
---------------------------------------------------------------------------------------------------
I dag e det søndag, og siden butikkan ikke har åpent, så skal vi på sightsing i slummen med Valencio. Vi glede oss masse, og æ e spent på å se kordan standard de har der.
Ha en fin dag allesammen, så kan dåkker lese mer fra mæ i kveld!
Karibu.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar