Ett år senere!

Hei folkens!

Long time no see, kordan går det?

Nu e det ett år sia æ va i Tanzania. Eventyret som snudde hele mæ på hodet. Det første æ merka va jo det at æ har blitt en "blautfisk". Æ skrik jo for ingenting. Alt røre mæ, å tåran sprenge på. Til og med når æ va på min første hockeykamp i Narvik, kjente æ at øyan blei fuktig. Sprøtt.

I kveld har æ sett gjennom innleggan fra Afrika-turen, og æ ser jo at det ikke va så mange av dem. Likevel har æ klart å få med essensen av det hele, og minnan strømme på. Tenk...æ har bodd i Afrika i tre mnd! Sprøtt!

Pr i dag så har æ jobba i ca. 7 mnd i Rus- og Psykiatritjenesten i hjemkommunen, og æ elske jobben min! Tenk at æ e ferdig med hovedutdannelsen min! Wohoo

No more School

Når æ starta med den her bloggen skreiv æ om min nye hverdag som student i Porsgrunn. Det va i 2011. Nu har det gått nesten tre år siden æ flytta, og æ e ferdig som student. Det har sæ sånn at æ har bestått bachelorn min, og nu e æ autorisert VERNEPLEIER! Wiiii

Endelig hadde vi fått levert bachelor oppgaven og va spent på kordan resultate kom til å bli.

Fornøyde jente med bestått bachelor! Det feira vi med pizza på Dolly Dimples. 

Tenk dåkker det. Jada, det e jo ikke så stort for dåkker, men for mæ e det ufattelig deilig. Æ e ferdig med 16 år på skole, og nu skal æ endelig komme mæ i jobb. Nu e det bare ei uke til æ flytte hjem til Narvik, og Porsgrunnslive e da over.

Æ trur det kommer til å bli litt rart å flytte hjem igjen, selv om det e der æ har bodd mesteparten av live mitt. Nu har æ jo blitt så vant med å være i sør. Det æ kommer til å savne mest e alle vennan æ har fått i løpet av di her tre åran. Men, man treng jo ikke å miste kontakten av den grunn. Æ e så glad for at æ fikk overtalt ho mamma og han pappa til å flytte av gårde. Æ e også ufattelig glad for at æ benytta sjansen min til å dra til Afrika.

Fine guttan Nicolai og Jim! Beste kompisan som finnes! Love u guys ♥

Etter Tanzania har æ fått en liten drøm for ka æ vil gjøre fremover. Den går ut på å ta en master eller en videreutdanning som gjør at æ kan reise rundt i verden å holde foredrag og jobbe for funksjonshemmedes rettigheta. Så vi får se ka det blir til videre. Men med det første blir det jobbing og tilbake til hjembyen.

Reisen hjem - siste del av den store reisen til Afrika

Hei igjen!

Har vært lite skriving her i det siste, og det e på grunn av flere ting. Den ene grunnen e at maskin min har vært inne på reperasjon, og det har tatt litt lengre tid enn forventa. Det andre e at æ har vært opptatt med å skrive bacheloroppgaven min og forberede mæ til muntlig. Æ har rett og slett ikke hatt tid til å tenke på bloggen engang. 

Siste del av vårres store reise fikk æ også tatt litt bilda av, og her kommer di:

Første stopp; båthavna. Siden vi hadde VIP-billetta, så fikk vi komme inn i DÉT venteromme. Va godt å få litt siste luksus før vi skulle tilbake til hverdagen i nord. 

Vi følte oss som dronninge der vi satt på båten. Vi fikk gå inn først, finne di beste plassan å sitte, sånn at vi slapp å stå å vente i kø. Utfor va det masse liv. 

Her e båten vi tok. Utrulig behagelig tur. 

På flyplassen i Dar es Salaam åpne dem ikke check-in før nån tima før flye går. Derfor måtte vi sitte ute å vente. Vi fant oss nu ei trapp, men va ikke akkurat behagelig å sitte her i flere tima. 

Etter en lang dag med reise kom vi endelig til gaten vårres. Jenten va liten, så di slokna rundt omkring på de benkan som va ledig.

Elin fornøyd på flye fra Tyrkia til Norge. 

Ett slitent reisetryne, men æ va rimelig fornøyd sjøl, for endelig skulle vi komme hjem. Men det va rart. Æ satt å tenkte på det på siste flye. Å komme hjem til Norge. Ja det høres sikkert skikkelig "bløtt" ut, men æ blei faktisk rørt. Vi hadde jo forberedt oss så lenge for å dra til Tanzania, men det va ingen som sa til oss at vi burde forberede oss til å komme hjem. Og tåran kom raskt når æ tok opp tlf og kunne ringe ho mamma med det norske nummeret mitt. 

Endelig hadde vi landa på norsk jord. Som sagt....det va rart. Å en ting som æ la veldig merke til; vi kjørte jo på feil side av veien. I tre mnd har vi kjørt på motsatt side, og det satt i. Grua mæ veldig til å sette mæ i bilen å kjøre sjøl. 

Vi har vært med på en fantastisk reise som æ anbefale alle som har mulighet til å gjøre. Vi har lært så mye, og æ angre ikke.

Siste kveld på zanzibar

I løpet av den her ferien har vi fått oppleve Stone Town og di forskjellige tingan den byen har å by på. Blant dem e historien om slavehandeln som hold på her. Vi fikk se kor slavan blei holdt, og bare det å være i samme rom som dem, gir dæ en følelse om at det ikke e så lenge sia. Vi har fått være med på snorkling der vi har sett masse fargerike fisk. Litt synd at æ ikke hadde nå kamera så vi kunne tatt under vann. Beach Party på Kendwa Rocks. Der fikk vi oppleve litt festing etter over to mnd som avholds. Det va gøy.

Vi har vært på kryddersafari og fått friska opp smakssansan og luktesansen. For ikke å glemme så har æ å Elin fått prøve å være pasient i Afrika. Vi har fått oppleve masse fint her på Zanzibar, men nu lengte vi virkelig hjem.

Formen min ekke akkurat på topp, så det blir vel legevakt med engang æ kommer mæ til Porsgrunn, men etter det, så blir det taco med bestegjengen i skolegata! Glede mæ kjempemasse.

I kveld skal vi pynte oss litt og ta litt bilda, og spise nå god mat. Så e det bare å legge sæ sånn at mårradagen kommer fortest mulig. *Gledes*

Ha en fin mandagskveld. Hilsen oss i varmen!

Lilly's bar

Vi har oppdaga at det e et hotell rett bortfor her, så det måtte vi sjekke ut. Vi hadde fått anbefalt at det va veldig god mat, og at menyen va forhåndsbestilt. Di hadde forskjellige retta hele tida, sånn at man aldri fikk det samme. I går spiste vi fire-retters med kingfish og i dag va det fire-retters med lammekjøtt. Det va nydelig godt, og til en billig pris. Det like vi.

I mårra e siste hele dagen vårres, for på tirsdagen drar vi i ett tida. Da e det over til Dar es Salaam, også reise vi til Norge natt til onsdag. Æ kan trygt si at vi alle sammen e veldig glad for det. Afrika har vært supert.

Borte bra, men hjemme best.

Kryddersafari

Zanzibar e jo kjent for sitt krydder, derfor tok vi turen på kryddersafari. Den turen kan forklares litt som Charlie's Sjokoladefabrikk, for det meste av naturen kunne spises. Guiden vårres tok frem lommekniven sin og skjærte av litt bark at ett tre. "Smak på den her", og det va kanel. Neste va sitrongress. Det va selvfølgelig mye mer, men æ huske ikke alt, for det va så mye. Det va uansett veldig interessant. Fornøyd!

Blader fra ''kanel-tre'e''

Samtidig som vi gikk rundt, fletta di veske til oss. 

Smykka fletta de også til oss.

Den her hadde nå rød farge inni sæ, så vi blei sminka.

 Røde lepper!

Også blei vi tegna på. Den planten e en av ingrediensan i hennatatovering.

Til slutt fikk vi smake på to forskjellige tetypa som di hadde laga der. Brilla fikk vi også. Va det ikke flott?

Rolig dag i varmen

I dag fikk æ sola skrotten litt frem til lunsj, men etter det va æ nødt til å gå å legg mæ på romme. Har ikke vært så god i formen i dag, også e det greit å ha en do i nærheten når den trengs på det meste. Æ kan trygt si det at vi ekke kommet unna Afrika helt enda, selv om det kan virke som det. Magen e ustabil selv her på Zanzibar.

Det va veldig deilig å bare slappe av med pcen på fange, for når æ e i google-humør, så kan æ holde på i timesvis.

Di andre jenten har grilla sæ under sola i hele dag, men æ klarte ikke det. Æ kokte jo over av å ligg der. Så den skikkelige brunfargen kan æ vel bare se langt etter, for æ takle ikke å ligge time på time i ro å grille mæ.

Derfor tok æ heller turen opp på romme å chilla litt der, også blei det ei lita øl i kveld da. Trivsel.

Her steikes det.

Æ e så fornøyd med utsikten fra romme vårres.

Det e så fint her!

Zanzibar rocke! Man må bare elske det.

Ny tur på sykehus

Å denna gangen va det Elin og min sin tur til å besøke legen. Elin har hatt problema med smerte i øre og æ hoste innvollan mine ut. For å si det sånn, det kunne ha satt en elefant bak den pulten, for den legen der gjor jo ingenting for å finne ut ka som va med øre til Elin. Ho fortalte at ho hadde vondt, også skreiv han ned nåkka ho kunne få mot det. Han så ikke i øre eller spurte nå spesielt mer om det.

Så va det min tur. Han så på mæ å spurte ka som feila mæ...men det kunne jo ikke æ fortelle han, så æ sa at han måtte høre på lungan mine, for det va nå galt med di. Da tok han frem et stetoskop og hørte på. Han sa ingenting til mæ ka det va æ hadde, men æ fikk nu nå antibiotika og nå hostesaft. Etterpå spurte æ om det va bronkitt det va æ hadde, og da svarte han ''something like that''. Hallo... something like that? Det kan jo være forskjellige ting det...!! Guri malla... æ blir helt oppgitt av kordan di praktisere her nede. Men, nu har vi nu fått medisin, så satse vi på at vi blir frisk.

Her va vi spente på biltur inn til Stone Town. 

På venterommet på sykehuset. Vi va veldig spent på å se kordan hjelp vi kom til å få. 

Snille snille Amour som va med oss overalt og hjalp oss. Han e super! E veldig kjekt at vi har Amour på Zanzibar og Valencio på fastlandet i Tanzania. Det kommer godt med når fire jente skal på tur i Afrika. 

På vei til Stone Town kjøpte Amour 5 kokosnøtter til oss, og di fikk vi karan på hotellet til å hakke opp til oss. Sweet coconut va det, og di va kjempegod. 

Ha en fin kveld, alle sammen :) Vi skal fortsette å nyte ferieøya.

Paradis, sa du?

Nu har vi vært nån daga på Zanzibar, og det e heeelt fantastisk!

Her e utsikten min fra hotellrommet mitt. 

Vi bor på et flott hotell i Chwaka Bay, og hotelle hete det samme. Det e så dritfint her! Og vi har hele område for oss sjøl! Det e ikke høysesong lengre, så det e bare et par andre her. Maten e nydelig, bassenge e nydelig, have e nydelig, sola, varmen, stranda....! Så godt å være ferdig med det primitive live i Ilula.

I dag har æ kosa mæ litt i bassenge, før vi dro inn til Stone Town for å shoppe litt. Den byen der e en labyrint, så vi gikk rundt hele byen for å finne en butikk, istedet for å snu oss å gå ti meter. Det gjor nu egentlig ingenting, for da fikk vi jo sett litt anna da. Blei postkort og solbrilla på mæ i dag.



Vi kosa oss på shopping, men det va så varmt at vi svetta nesten tilitersbøtte. Vi va konstrant våt i panna, så det va godt når kvelden kom og vi fikk kjølt oss litt ned. 

Dus solnedgang i Stone Town.

Tone og Kine kosær sææ! 

 

Siste praksis i boks!

Skrevet 7. Mars 2014

Folkens! Nu har vi bestått vårres siste praksis på høgskola. Nu e det bare å få levert bachelor-oppgaven og bestå den og muntlien...så kan æ kalle mæ VERNEPLEIER! Tjoheii

Over to mnd har gått og vi har fått masse skryt fra veiledern vårres, Berit. Ei super dame som styre hele IOP her i Ilula, Tanzania.

Før og nu under oppholdet så har vi fått hjelp av flere, og vi e veldig glad for det. Både når det har hatt nå med studie å gjøre eller andre ting som må fikses, så har familian vårres vært lett på tå og klar for å hjelpe. På grunn av elendig nett her, så har mamma vært super med å styre banken min og pappa har fiksa flybilletta hjem til påske. Glad i dåkker!

 Bilde fra Tønsberg 2013.

Selv om familien ikke hadde denna Afrikaturen så høyt oppe på ønskelista, så har di back'a mæ opp uansett. Æ har funne ut at hvis det e nå æ vil, så skal æ gjennomføre det, og det trur æ mams og paps også har skjønt. Det nytte ikke å spør om æ kan gjøre nå anna istedetfor. Eksempel på det e når ho mamma kom å spurte mæ om æ ikke kunne ta praksisen min i Danmark heller. Godt forsøk, men nei takk. Tenk alt æ kom til å få se i Tanzania da!

Æ trur flokken med flere e ganske stolt over at æ kom mæ avgårde. Det her e det kuleste æ har gjort, men også det vanskeligste. Vi kom til et land der vi ikke forstod språke og di sosiale kodan va helt annerledes. Til nu har vi klart å tilpasse oss ganske bra, men æ trur vi e bedre tilpassa til det norske språke og de norske sosiale kodan.

 Helt vanlig hus, her i Ilula.

Berit har vært super. Berit Skaare som fullt ut hete.

Vi fikk beskjed om at ho va ei myndig dame som ikke lot sæ pille på nesa. Her va det bare å trå varsomt og kanskje ikke være for på høgge. Æ va skeptisk i begynnelsen, og bestemte mæ for å "legg mæ på godfoten" hennes. Første veiledninga æ hadde med ho spurte æ ho om ka ho forventa av mæ. Æ fikk svar, og vi va enig. Etter det har det egentlig gått på skinne med ho, så æ skjønte jo at æ trengte ikke å legge mæ på nå godfot. Andre (ikke en av oss) har ikke vært like heldig, men æ mene det har fullt og helt nå med kordan du sjøl oppføre dæ.

I den her praksisen har vi fått konstruktive tilbakemeldinge på ka vi gjør bra og ka vi kunne ha gjort bedre. Det har vært en god øvelse på kordan vi skal takle det i hverdagen hjemme når vi kommer oss ut i jobb. Nu e det ikke lenge igjen til vi må ta ansvar som vernepleiera, så den praksisen her har hjulpet oss masse. Vi har både lært om oss sjøl og om nye kultura, nye tenkemåta, nytt språk og om å være ydmyk. Før vi dro snakka vi om at vi ikke måtte komme busanes ned her å tru vi va verdensmestra. Vi måtte for all del ikke si "du må ikke gjøre sånn eller sånn", men heller "koffør gjør du det på den måten?". Takk Inger-Kjersti for det tipset, det har vi hatt god nytte av.

Inger-Kjersti. Den herligste dama av dem alle. Ho e ett fargekart, men for det meste rosa. Ho har vært så snill med oss og har stilt opp når vi trengte det. Vi glede oss til å komme hjem til dæ, fantastiske lærern vårres, sånn at vi kan fortelle alt vi har sett. 


Æ ringte hjem til mamma en dag for å fortelle ka vi hadde opplevd, og da kommenterte ho "du blir vel ikke å klage på nåkka når du kommer hjem". Sånn som æ ser det nu, så har æ jo ingenting å klage på. Elin og æ lå å diskuterte det der i går, for det har vært mye for oss i det siste, derfor har vi vært litt lei. Derfor kom det opp at vi egentlig ikke skulle klage. Men hvis det e nå som plage oss skikkelig, så må det være lov å klage litt. Men, det betyr jo ikke at vi har det helt forferdelig. Her i Tanzania har vi sett det meste. Vi har sett fattigdom, vi har sett rikdom, vi har sett turista, vi har sett bylivet og landsbylivet. Vi har møtt på friske gamlinga som jobbe hardt for å overleve og vi har sett unge syke som har blitt tatt vare på av andre. Vi har også sett tilfella der funksjonshemmede har blitt sletta fra papiran, sånn at staten skal sleppe å tenke på det. Den hjelpa di får kommer av donasjona og frivillig arbeid.

Jentene på sentret, for nån flotte unga. Vi sett pris på at vi har fått ta del i demmes liv. Både på ettermiddagen og på kvelden. Vi har gått hjem med di etter skoleslutt, vi har sunge, dansa, leka og kosa, og vi kommer aldri til å glemme dåkker. Æ vil ta dåkker med mæ hjem. På kveldan har vi også fått være med på å legge dem, nåkka som e ei lita utfordring når man ikke snakke samme språk. Begge parta skjønte etterhvert at kroppsspråk e alfa omega. Æ fant også ut at det e jo ikke nå vits å snakke engelsk til di minste, di skjønte det jo ikke uansett. Derfor snakka æ like greit norsk til di, å det gikk veldig fint. 

Æ må ikke glemme å nevne han Jake. Han har jo vært super. Amerikanern vårres som har tulla rundt og svart på di spørsmålan vi har kommet med. Håpe vi får møtt han igjen, for han e super!

Nu e det bare nån daga igjen til vi sett fotan på Zanzibar, og da e det bare 18 daga til vi kommer hjem. Den her reisa har gått utrulig fort, men det har vært perioda vi syns det har gått forferdelig tregt. Æ glede mæ til å komme hjem til venna og familie, den norske maten, frisøren, senga mi og ikke minst bilen min. Har tatt nok buss her nede for ei lang stund fremover nu. Æ e så glad for at æ har nå å komme hjem til. Vi har sett så mye elendighet her, der unga på 4-5 år leve på gata og jobbe sæ ihjel for å overleve. Æ e glad for at æ fikk vokse opp i Norge, men æ e også glad for at æ kom til Tanzania, så æ kunne se kor heldig vi egentlig e.