Iringa – Jalla jalla

Skrevet 8. januar 2014

Etter nesten ei uke i Tanzania, har æ å Kine lagt merke til Elin når ho snakke. Ho legg alltid til ett norsk ord i setninga når ho snakke til nån på engelsk. Så nu har æ bestemt mæ for å lage en liten “Dagens Norwenglish fra Elin” å i dag kom ho med ei artig setning:

“Do we have take out money in two sessions, hold jeg på å si?”

Æ å kine flire godt av det der! 

---------------------------------------

I dag har vi vært i Iringa, som e nærmeste by til Ilula. Første stikkord: CRAZY.

Plan for i dag va at vi skulle ta bussen inn til Iringa for å fikse visum og modem så vi får internett, ta ut penga og levere nå bilda til ei dame på masaimarkede. Før vi dro sa Berit at vi kom nok til å se både høns og geit i folkemengden PÅ BUSSEN! Vi måtte også passe på at vi ikke gikk gjennom gulvet når vi gikk inn i bussen for nån av di va så råtten at fy. Vi kunne også risikere at vi måtte stå i en time, og hvis det skjedde nå på veien, så kunne det fort ta to-tre tima.

Så va vi klar, og vi va superspent på det her, for vi har jo sett at bussan e stappe full når de har kjørt forbi oss. Og det va den jo selvfølgelig i dag å. Vi reiste heldigvis med Tamari, så ho hjalp oss med kordan vi skulle gjøre det her. Det va smekk fult, og vi stod trøkt helt fremst i bussen med døra i 10 minutt ca. Da fikk vi endelig satt oss ned, for det va veldig tungt når bussen bremsa å du fikk vekta til sju andre folk over dæ. I tillegg til at bussen va stappefull så hadde de en tv-skjerm fremst i bussen, der di viste musikkvideoa, og musikken va på volum 340. Gikk nesten ikke an å snakke!! Det va heldigvis ikke nå geite eller høns på turen.

Når vi kom frem til Iringa va det ett mylder av folk. Tamari dro oss med dit vi skulle, og selvfølgelig hadde jo æ glemt å gå på do før vi dro, så vi måtte jo spring rundt i hele byen for å finne do. Etter det va vi først innom en internetkafé sånn at æ kunne få ført over nå penga til korte, men hjemmesida til nordea kreve at det skal lastes ned programtillegg, å det fikk æ jo ikke gjort. Så prøvde æ å bruke mobilnettet på mobilen min, men det funka jo heller ikke. Det endte opp med at æ måtte ringe hjem til ho mamma så ho kunne fikse. Æ trudde ting skulle gå litt mer smooth inne i byen, men det gjor jo ikke det. Deretter skulle vi til minibanken, å mens vi stod i kø der, så slutta minibanken å funke. Vi fant ut at vi skulle gå å finne en anna minibank, men så bynte det å pessregne, og det e ingen her som går ute i regnet tydeligvis. Så vi blei nu ståanes med den minibanken vi va i, under tak å venta. Heldigvis starta den å funke igjen etterhvert, så vi fikk tatt ut nå penga.

Så gikk turen videre til the imigration office. Her måtte vi fikse visum, sånn at vi får lov å være her. Vi leverte fra oss passan med en bunke med penga inni. Så gikk vi. Æ e ikke helt komfortabel med å gi det passe fra mæ, men vi fikk beskjed om at det kom til å ta en halvtime før de va ferdig. Vi gikk en runde rundt i byen og stoppa hos en kar som lakka neglan på tærn. Det va deilig. Han skrubba og maserte beinan, smurte di inn i en eller anna krem og lakka de etterpå. Æ fant ut at det va kult med det Tanzanianske flagge, så han laga det på mæ. Va strålanes fornøyd etterpå.

I mellomtida hadde Tamari vært å henta passan vårres, og visume va på plass. Da gikk turen videre til masaimarkede sånn at vi fikk levert to bilda fra Berit. Kine fant sæ ei kul bukse her, men det va ikke rett størelse, så ho dama som jobba der sa ho skulle sy ei ny bukse til ho. Den skal vi hente på fredagen.

Etter en lang dag tok vi turen hjem, og den trur æ ikke æ blir å glemme med det første. Vi  va over halvveis på turen hjem og Elin fikk akutt trang for å gå på do. Æ å Kine flirte godt, men tenkte jo at ho klarte å holde sæ. Det endte med at Elin og Tamari måtte hoppe av ett godt stykke før vi va hjemme, og det tok ihvertfall en halvtime å gå hjem. Æ å Kine gadd ikke det her, så vi tok bussen videre aleina. Det va litt spennanes, for vi ante jo ikke kor vi skulle gå av. Heldigvis e alle så snill her, så vi fikk hjelp til det. Det va siste bussen som gikk, og den gikk ikke helt frem til der vi bor, så vi måtte gå ett stykke, men vi hadde gått den før, så det va ikke nå stress. Vi flirte godt av at Elin kom sikkert hjem to tima etter oss, å stakkars ho som måtte gå så langt. Når vi va nesten hjemme, så kommer Tamari forbi oss på en motorsykkel, å vi skjønte ikke helt ka som skjedde. Ho fortalte oss at Elin hadde fått gå på do også hadde to kara kjørt di hjem på hversin motorsykkel. AT HO TØRR!

På kvelden hadde vi mimelek med jenten på senteret der de trakk en lapp å skulle mime det som stod også skulle de andre jenten gjette ka ho prøvde å forestille.

I mårra skal vi på et barnehjem for psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Det blir spennanes.

Have a nice day!