HIV/AIDS - lære stadig nå nytt

Skrevet 30. Januar 2014

I dag har vi vært i Mtua for å snakke med ei dame som e veileder om HIV/AIDS. Vi fikk stilt ho masse spørsmål, og vi fikk svar som vi kanskje ikke hadde forventa helt. Blant anna når ho fortalte oss at ei dame som har HIV/AIDS e gravid, så kan ho få medisin som gjør at ungen i magen ikke blir smitta. Bare det vil æ si e ett stort skritt i riktig retning. Vi fikk vite at her i Tanzania så blir 85% smitta via sex. Di resterende prosentan e småting, som blod mot blod. Det e ikke så ofte det skjer, men ho dama fortalte oss om at en HIV-negativ pasient som treng blodoverføring kan bli smitta av blodtransplantasjon han får, for det ekke alltid at di teste blodet før di gir det til nån andre. Trur det hadde klikka en smule for mæ om æ hadde fått det når æ trengte blod, at ikke sykehusan gjør en skikkelig jobb! Men, nu e ikke Tanzania helt likt Norge, som æ har nevnt før, så man kan vel ikke la sæ dra med av sånne følelsa. Vi fortalte at i Norge  så kan du anmelde nån om di har gitt dæ HIV. Her e det ikke sånn.

Ho fortalte også at det e nån mannfolk som ikke vil teste sæ. Grunn til det e enkel; di vil ha flere dame. Mange av dem har ei kone hjemme, og en eller flere kjæresta rundt om kring. Di vil ikke bli testa for det, for hvis di teste positivt, så e det ikke like enkelt å “rave” rundt. 

Vi møtte ho her dama 10 minutt unna med buss. Va en liten idyllisk landsby, Mtua. Når vi va ferdig å snakke med ho, gikk vi ned til sentrum for å se om vi fant nå mat. Her har di nåkka som hete “Samosa”, og det ser ut som en trekantig vårrull med oksekjøtt inni. Det e nydelig! Også selg di smultbolla her, og det e nå æ lengte mye etter. Etter all den risen og poteten vi har fått på senteret, så e alt anna kjempegodt. I dag spiste æ til og med kål til middag, å det e ikke akkurat det som står øvest på favorittmat-lista mi.

Når vi skulle hjem, så kom det ikke nå buss. Det endte med at vi gikk, til Kine sin store fortvilelse. Når vi va 5-10 minutt unna hjemme, så møtte Lene, Tamari og æ på en traktor, der sjåføren va en kompis av Tamari. Vi spurte om han kunne kjøre oss resten av veien, og det va greit. Vi hadde tusla 10 meter bak Elin og Kine, og di så ikke så veldig happy ut når vi kom kjøranes forbi dem. Det e surt da, når du må gå etter di andre som blir kjørt...heldigvis slapp æ det problemet.

I ettermiddag hadde vi lek med di minste jenten, haien kommer. Det va en kjempesuksess, så det fikk vi beskjed om å gjøre igjen. Etter det va det middag og litt kortspill.

Håpe alle har det flott hjemme i snøen, og ellers der dåkker e. Klem fra Afrika.