Vel, nu har det skjedd litt siden sist

Skrevet 20. Februar 2014

9.2 – 11.2 va vi på safari i Ruaha. Det e den nest største nasjonalparken i Tanzania, og det fikk vi merke. Første kvelden vi va der, så va vi ute på en liten tur på 2.5 tima. Her så vi masse flotte dyr. Løve, kudu, elefant, ape og nån flere sikkert. På kvelden pynta vi oss og gikk i restauranten for å spise middag. Etter det va blitt mørkt fikk vi ikke lov å gå ute aleina, for det va ikke inngjerda. Oddsen va ganske stor for at vi kunne møte på ei løve eller en elefant, så vi blei henta av en massai. (Som om det hadde hjulpe nå... di hadde jo bare en pinne og ei lommelykt...) Anyway, i restauranten kunne vi kjøpe oss litt øl til maten og etter, så vi kosa oss max.

Vi tok oss en tur inn til Iringa i forrige uke for å skype med lærern vårres. Vi fant ut at det va like greit at vi bare sov over til neste dag, så vi bestilte oss ett familierom. Siden æ sov i tre uke i begynnelsen av oppholde i øverkøya, så nekta æ å sove der denna gangen, Kine sov der sist, Lene ville ligge i dobbeltsenga, så da blei det Elin som måtte klatre opp i øverkøya. Det som va litt domt med det, e at Elin e jo veldig aktiv på natta. Det hele endte med at ho la sæ opp, og det va jo sperre fremfor, så vi tenkte nu at ho va trygg. For at du skal klare å se for dæ det her, så sov Kine og Lene i dobbeltsenga, Elin i øverkøya og æ under.

Halv 4 på natta våkne æ av ett brak. Der står Elin på gulve, og ho hadde hoppa ned. Ho holdt jo selvfølgelig på i søvne så ho fikk ikke helt med sæ det her. Utfalle av det her va at ho hoppa på pcen min å skjermen blei knust. Heldigvis blei ikke dataen ødelagt, men skjermen va litt mer uheldig. Så nu funke ikke touchen min...buhu...det som va hovedgrunn til at æ kjøpte den! Hehe. Men men, sånn e det! Æ klarte jo å knuse tlf til Kine en av di første uken vi va her nede. Så nu skjønne æ kordan ho følte det.Pcen til Lene har også bynt å jobbe mot ho, så teknologien e ikke akkurat vårres beste venn her nede.

På bildet: Her kosa vi oss rett bortfor hotellet. Lene og Elin fikk fiksa sæ en liten pub ute, så vi kunne få sole oss litt! Va godt med ei kald ei i varmen. Når vi satt her å kosa oss kom det en kar bortover med nå bilda på tøystykka. Han forklarte at han va veldig fattig, og at han trengte penga til skole og utstyr. Han gikk økonomi-linja på høgskola, og han sa han kjente godt til Berit og IOP. Æ va en smule skeptisk til det her, men vi blei enig etterhvert at vi skulle kjøpe ett bilde hver. Han sa han skulle fikse ramme, så han skulle komme innom senteret dagen etter. Vi ga han pengan, 10.000 shilling (ca. 38 kr).....han så vi aldri mer til...Føle oss en smule lurt ja...!

Her e Kine og mæ utfor Neema Craft Hotel som vi bruke å sove på av og til når vi e i Iringa. Men nu e vi lei. På natta blir vi holdt våken av hele distrikte's hunda, og mygg som trenge sæ igjennom myggnettet.

--------------------------------------------------------

I tillegg til dataen, så kommer mobilprobleme mitt. En av di første uken kollapsa tlf min. Den ville ikke ta til sæ strøm, så den va bare å gi opp. Di snille foreldran mine kjøpte mæ ett nytt batteri og sendte det ned, i håp om at det skulle rette opp i probleme. Her om dagen fikk æ det, men det va ikke det som va probleme. Så da va det bare å slå den av igjen. Heldigvis va det 50% strøm på den, så æ får spare det til zanzibar, så æ kan få sjekka litt instagram og snapchat.

--------------------------------------------------------

På tirsdagen va det ei av di ansatte her som døde, så i mårra skal vi i begravelse til ho. Det blir veldig interessant å se kordan det e her nede. Da skal vi pynte oss med det vi har og delta. Her e det sånn at hele landsbyen kommer i begravelsen, så æ regne med det kommer til å være hundrevis av folk der. Det va ei ung dame som gikk bort, og ho hadde 5 foreldreløse unga som bodde med sæ, så det e nån tragiske omstendigheta rundt det hele.

Her sitt æ i mengden og ser på at di andre sørge oppe ved kista. Veldig spesielt. 

Det va så sykt varmt, at æ tok etter alle di andre damen. Alle hadde nå på hode, og det hjalp litt. Men å sitte i 30-40 varme i steiksola en hel dag, i di klærn der...det tar på! 

Her hadde i pynta oss. 

Her e nån av di som møtte opp. I midten der står kista, og folk hylte og grein. Virka nesten som at di hadde leid inn gråtekone til den her seansen. Veldig trist stemning. 

 Når ho blei begravd, så satt vi i bakgrunn på ei anna grav å venta. Va sykt sykt sykt mye folk forran oss.

--------------------------------------------------------

Æ skal fortelle dåkker det at nu vil æ hjem. Hjelpes kor lei æ e av primitiv standard. I dag e det tre uke til vi skal til zanzibar, så det e bare å bite tennern ihop. Æ e så lei av å være på det senteret nu. Æ e lei av ris, potet og pasta, æ e lei av bønn, at man må hilse på alle, at æ må spraye mæ med myggspray hver j**** kveld, at æ må ha myggnett på senga, at æ ikke kan møte andre venna, at æ ikke har di trange dongeribuksen mine her, at håre mitt e helt ødelagt og oransjt, at æ hele tida føle æ må gjøre nåkka.

 Her e fronten av senteret. Porten inn der vi bor.

Gi mæ taco!!!! Glede mæ til å komme hjem. Det første æ skal gjøre e å spise taco. Enda en ting...Elin og æ har ikke flere Sons of Anarchy episoda igjen nu. Vi har sett ferdig sesong 5 nu. Ka skal vi gjøre fremover, når vi ikke har nåkka å gjøre?

Her e Ugali. Det e nasjonalmaten her i Tanzania. Det e ikke nå godt, men vi har nu iallefall smakt på det.

--------------------------------------------------------

Jaja, nu skal æ legge pcen min med den flotte knuste skjermen ned, også skal æ sløve i den korteste senga i verden, men den teite myggnettingen rundt. Dyna kan ikke kvalifiseres som det engang. E bare ett tynt lite ullpledd som ikke engang passe i dynetrekket. ALT e så irriteranes i dag.