Siste dag i hovedstaden

God kveld, god kveld! Mambo?

Akkurat nu ligg æ, Elin og Kine å høre på bønnerop på volum 300. De rope som bare det; "ALLLLLLLAAAAAH bla bla bla bla bla bla". Heldigvis vare det ikke så lenge.

I dag tok Valencio oss med til slummen, og til vårres store overraskelse så hadde han familie inni der. Han spurte oss om det va greit om vi stoppa her i nån minutt, så han fikk hilse på ho. Vi syns detta va veldig spennanes, å siden vi føle oss veldig trygg på han, så spurte vi om vi fikk være med å hilse på. Der har du så nært afrika du kan komme! I hele område va det fullt av murhus helt inni hverandre, va bare noen centimeter mellom der de kunne gro nån planta osv. Inne hadde ho her dama vi besøkte, Antilda, ei stue og kjøkken. Når vi gikk ut av stua kom vi til en lang gang, kom vi ut en anna plass, og her satt det tre jente som va rundt 20 år å laga mat i nån små kjela oppå en primus. Vet ikke ka di laga, men det lukta god norsk grøt av det. Di satt også med en liten baby på fanget, Emanuel, som va 11 mnd gammel. Det va barnebarnet til Antilda. Han blei kjemperedd når han så oss, for han hadde vel aldri sett kritthvite menneska før.

Her e lille Emanuel, etterhvert når han turte å komme litt nærmere. Se så søt da! 

Antilda blei så glad for å få besøk av oss, så ho serverte brus til oss, spurte om alt mulig for å bli kjent. Smile hennes va fra øre til øre, og vi så at detta gjor virkelig dagen hennes perfekt. Har aldri møtt nån som har vært så gjestfri som ho. Det endte med at ho sprang avgårde, og Valencio fortalte oss at ho ville gi oss en gave. Når ho kom tilbake fikk vi hvert vårres tøystykke, men vi skjønte ikke helt ka det her va. Ho ville gjerne vise oss kordan vi gjor det her, så ho kledde det på oss. Ho tok det rett og slett bare rundt livet på oss å knøyt på sida. Et skjørt va det, og det hadde ett spesielt navn som æ ikke huske akkurat nu. Detta va utruli arti, også kom det flere naboa forbi å hilste på. 

Fra venstre: Ei nabodame, Elin, mæ, Antilda og Kine. Her har vi på oss di skjørtan vi fikk av ho.

Her e Valencio og Antilda. Di sa di va søsken, men det va for at di kom fra samme stamme i vest-Tanzania og de hadde samme høvding. Di va tydeligvis ikke biologiske søsken, men di kalte sæ nu for det. Utruli flott folk! Siden det va søndag i dag så hadde di pynta sæ og vært i kirka.

Vi va også å kjørte en tur i dag for å se kor presidenten og visepresidenten av Tanzania har kontor. Her fikk æ streng beskjed om å ikke ta bilde, for det likte de ikke. Men va ett sykt stort område som va inngjerda midt i byen. 

Sist på dagen dro vi innom et marked i byen der de solgte alt mulig. Her e nå bilda:

Krydder av alle slag

 Mer krydder av alle slag

Plommer

Vannmelona

 Her e fins av nå slag.

Her kommer nå bilda æ tok når vi kjørte langs stranda:

Nu skal æ skype litt med familien hjemme i nord, så e det kveld. Vi skal opp tidlig, kl 0600 (0400 norsk tid) for å starte kjøreturen opp til Ilula, der vi skal være di neste to mnd. Så vi har kjøpt inn nå småting som kjekt, drikke og snaks så vi ikke sulte helt ihjel på veien. Turen tar rundt 6-7 tima, men med african-time tar det vel 10 tima. Vi skal kjøre gjennom en nasjonalpark der vi kommer til å se giraffa og elefanta. Æ GLEDE MÆ! E nye opplevelsa hver dag, og det ene toppe det andre! E faktisk helt vilt det her.

Dåkker får ha en fortsatt fin kveld, så får dåkker lese fra mæ etterhvert. Æ kommer nok ikke til å ha så bra nett oppe i Ilula, så blir nok ikke blogging hver dag fra nu av. Skal skrive ned for hver dag ka vi har gjort, så skal æ oppdatere når æ har nett til det.

Her e vi inne i stua hos Antilda. Va fargerikt og flott. Og på veggan hang det masse bilda av Jesus og jomfru Maria.

Vi ses, god natt fra Dar es Salaam.